Historie – de som var her før oss
Det er funnet spor i marka etter den første vesterålingen fra yngre steinalder, da jordbruket begynte å få fotfeste. Dette er perioden fra 3000 f. kr, og vises ved pollenanalyser i myrene. Ut fra at det er gjort eldre funn av menneskelig aktivitet både nord og sør for regionen kan det hende at det har vært mennesker her tidligere, men det er ikke gjort funn. Området var isfritt like tidlig som omkringliggende områder, men endringer i havnivå kan ha gjort at kan ligge under havet i dag eller kan ligge på steder som har vært nedsenka slik at boplasser kan ligge under grusrygger som er tidlige strandvoller. Boplasser kan også ha ligget høyere enn dagens jordbruksland, og er derfor vanskeligere å gjenoppdage.
Husjordøya – En uslepen kulturhistorisk diamant
Det må karakteriseres som svært uvanlig at det på et så konsentrert område som Husjordøya finnes kulturminner knyttet til både samisk og norrøn kultur.
Husjordøya. Foto: Lødingen Historielag
Bjørnejakt. Foto: Lødingen Historielag
Jakt og fiske
Jakt og fiske har alltid vært viktige tilskudd til husholdningene for befolkningen rundt Møysalen.
Bruken av utmarka
Det finnes ikke villmark i ordets rette forstand rundt Møysalen. Utmarka var i bruk på ulike måter, til høsting, fangst, til ferdselsveger eller til beite.
Molter. Foto: Brit Grønmyr
Møysaltrollet. Foto: Brit Grønmyr
Sagn og folketro
Sent på høsten i 1138 var Øksfjorden i Møysalen skjulested for tronkrever Sigurd Magnusson Slembe.
Språk og navn
Fra toppen av Møysalen ser en ned på alle fjelltopper i Vesterålen og Lofoten. Kommunene Hadsel, Lødingen og Sortland grenser inn i Møysalmassivet. Fra gammelt av heter det at fra toppen kunne en se 7 kirkesogn, når sikten var god.
Utsikt fra Møysalen: Raftsundet, Lofoten, Hadselfjordbassenget og Hadseløya. Foto: Brit Grønmyr
Ved Forselva i Øksfjorden. Foto: Brit Grønmyr
Nyere historie
Det er ikke bare Sigurd Magnusson Slembe som har brukt Øksfjorden som skjulested.