Bruken av utmarka
Det finnes ikke villmark i ordets rette forstand rundt Møysalen. Utmarka var i bruk på ulike måter, til høsting, fangst, til ferdselsveger eller til beite.
Ferdsel
Ferdselen mellom Raftsundet og Ingelsfjorden gikk ofte over fjellet mellom Kongsmarka og Raften fra Svartskard og Kvannkjosen. Fra Svartskard og Vikpollen gikk man over til Svartskardvika og Klubban i Ingelsfjorden. Fra Sommerset var veien over det lave Ingelsfjordeidet (12-13 moh) mye brukt i samkvem mellom bygdene, vinterstid med hest og slede. Fra Husjorda dro de denne veien når de skulle til bygdene i Hadsel. Til Gullesfjorden dro de inn Austpollen, gikk til Matvatnet og ned Sørdalen.
(Lødingen historielag)
Møysalen fra innløpet til Raftsundet. Foto: Brit Grønmyr
Multebærblomstring. Foto: Brit Grønmyr
Multebærplukking
Oppsitterne i Øksfjordområdet hadde den skikk i multebærtida at de dro samlet inn til Vestpollen på bærsanking. Multebæra som ble plukket, ble tømt i tønner som var plassert nede ved sjøen. Før de dro heim, ble fangsten fordelt på en fornuftig måte mellom den enkelte.
(Lødingen historielag)
Vestpollen som beitemark
Dette område har vært brukt som beitemark for de lokale grunneierne i generasjoner. Etter at det ble slutt på husdyrhold på Sommerseth benyttet andre bønder seg av disse beitemulighetene. Det som gjorde området godt egnet var at man slapp å sette opp gjerde med at de bratte fjellformasjonene dannet en naturlig innhegning.
Sist på 70-tallet ble det på fraktet 6 halvvoksne okser inn i fjorden på forsommeren. Dyrene tilhørte Johannes Hansen og Erling Eilertsen på Øynes. På ettersommeren/høsten når man skulle hente dem heim var de forsvunnet. Det ble leitet lenge utover høsten uten at det ble funnet noe. Noen mente å ha registrert spor i snøen på senhøsten. At disse dyrene kom bort uten at noen form for levninger ble funnet er fortsatt ubesvart.
(Lødingen historielag)
Må jeg hjem alt nå? Foto: Brit Grønmyr