Det må karakteriseres som svært uvanlig at det på et så konsentrert område som Husjordøya finnes kulturminner knyttet til både samisk og norrøn kultur. De samiske og norrøne kulturminnene fra begynnelsen av middelalder, registert side om side på Husjordøya, dokumenterer trolig samhandling som har skjedd mellom folkegrupper på den tida.

Husjordøya har et svært sjeldent og verdifullt kulturmiljø med stor kunnskaps- og opplevelsesverdi.

Fra Husjordøya innover Øksfjorden. Foto: Lødingen Historielag

Molte perfekt til plukking. Foto: Brit Grønmyr

Det er et stort antall fredede kulturminner på øya: 5 nausttufter (ei av disse hele 14 meter lang), 3 båtstøer, 2 gravrøyser, 10 hustufter, 3 kokegroper og ei hellegrop. Tilsammen et tretti-talls kulturminner som spenner over et langt tidsrom. Husjordøya mellom Indrefjorden og Øksfjorden må ha vært et godt sted å bo både for de som fisket og de som hadde husdyr, åker og eng, og som også utnyttet utmarkas ressurser. Tidligste bruksfase er datert til 410 f. Kr. Det er videre gjort dateringer fra jernalder og tidlig middelalder. I 1750 ble det ryddet en husmannsplass på øya og der livnærte en familie med 6 unger seg.

I nyere tid ble øya benyttet til beitemark for kje, og om høsten var det årvisst at folk fra Sommerset rodde til øya for å plukke tyttebær. På sørenden av øya er det fin hvit kalksand som ble tatt med hjem og brukt til hønsene.

Lørdag 1. desember 2007 åpnet dronning Sonja fastlandsforbindelsen til Lofoten. Veien slynger seg elegant over Husjordøya med bru over Austerstraumen og Vesterstraumen.

Bruene på Lofast/E10 over Husjordøya. Foto: Lødingen Historielag