Bjørnejakt

Av historier om fordums bjørnejakt på Hinnøya må vi nevne Bjørn-Tor fra Indre Sommerset. Om han fortelles at han hadde skutt 99 bjørner der inne i Øksfjorden- og Møysalområdet. Han kunne ha skutt flere, men det ville ha brakt ulykke, derfor fortelles det at han sluttet å jakte bjørn etter å ha felt nr 99.

(Lødingen historielag)

Foto:  Lødingen Historielag

Kvann, en av bjørnens favorittbeiteplanter. Foto: Brit Grønmyr

Bjørnegrav funnet på Kalvneset

Bjørnen har en særskilt og hellig status blant sirkumpolare folk. Derfor ble bjørnen og dens levninger behandlet med stor respekt i disse kulturene. Også samene hadde en spesiell måte å hedre bjørnen. Både jakta og spisingen av bjørn ble foretatt etter nøyaktige rituelle forskrifter. Deretter ble bjørnebeina varsomt lagt til side og begravd. Sporene etter disse begravelsene kalles bjørnegraver. Sommeren 1995 ble det funnet ei slik bjørnegrav på Kalveneset i Øksfjorden. Beina som ble funnet lå på fem forskjellige plasser under steiner i ura, luftig og tørt i naturlige hulrom. Ett av beina hadde tydelige spor etter å være margspaltet. Grunnen til at denne bjørnegrava ble oppdaget i 1995 var at gamle folk kunne minnes tradisjonen fortalt, og nokså nøyaktig kunne fortelle hvor bjørnegrava skulle befinne seg.

Det er gjort 30 slike bjørnegravfunn i Nord-Norge. 3 av disse er i Lødingen-området: Dypfest, Kjærfjorden og på Kalveneset. Den i Kjærfjorden ble ved C 14-datering tidfestet til 200 – 300 f.Kr. Bjørnegrava  i Dypfest til yngre enn 1490 e.Kr. Bjørnebeina på Kalveneset er sannsynligvis yngst av de tre.

(Lødingen historielag)

Turt, en annen av bjørnens favorittbeiteplanter. Foto: Brit Grønmyr