Navnet Møysalen

Møysalen med sine 1264 m.o.h. ligger på Hinnøya, Norges største øy. Fra toppen av Møysalen ser en ned på alle fjelltopper i Vesterålen og Lofoten. Kommunene Hadsel, Lødingen og Sortland grenser inn i Møysalmassivet. Fra gammelt av heter det at fra toppen kunne en se 7 kirkesogn, når sikten var god. Og, utsikten er formidabel. I klarvær kan en blant annet skimte Kebnekajse, Sveriges høyeste fjell, Frostisen i retning Narvik, Senjafjellene og Landego utenfor Bodø.

Toppen av Møysalen med møyene. Foto: Brit Grønmyr

Møysalen og møyene i høstskrud. Foto: Brit Grønmyr

Navnet Møysalen har vært prøvd tolket av både leg og lærd. Finn Myrvang gir følgendetolking i Hofdasegl (noe forkortet her). Det hevdes at opphavet til navnet kommer av den sal-forma breen på toppen – nærmest en ”dame-sadel”, en ikke urimelig forklaring, men en overser da helt de to spisse toppene like sørom som kalles Møyene fra gammelt av. Her bemerkes at breen har minket kraftig de siste 30-40 år.

Han forteller videre at tar en dette med i regnestykket, er det lett å se at noe ikke stemmer. Dessuten har en da sett helt bort ifra at ”møysal” i betydnig ”ridesal for damer”, er et helt ukjent ord ellers.

Ivar Aasen har derimot ordet møysal, eller møyesal som ”Kvinnestue, Fruerstue” i ordboka si hentet fra folkevisene. I ”Gamle Norske Folkeviser” av Sophus Bugge finn vi samme ordet i ordlista. Trolig har gammelnorsk hatt ordet meyjarsalr eller meysalr i tyding nær opp til den Ivar Aasen fører opp.

Ser vi på Møysalen og Møyene, skal det ikke store fantasien til for å se for seg et hus, eller hustak og møna og Møyene utenfor.

Om Finn Myrvang har truffet med sin tolking, får bli opp til ”ekspertene” å mene noe om!

Imidlertid veit vi at Gammelnorsk mey betyr jomfru, jente. Møysal i folkevisene var det samme som jomfrubur, eller i vårt tilfelle like gjerne: Huset til møyene.

(Hofdasegl/Innlandet historielag)

Møysalen og de to møyene. Foto: Brit Grønmyr

Møysalen og møyene sett fra innløpet til Raftsundet. Foto: Brit Grønmyr

Møysalsagnet

Det finnes flere sagn knyttet til fjellets navn Møysalen. Sagnene har sammenheng med fjelltoppens formasjon, og de knytter seg til de to taggene like ved, Lille Møya og Store Møya, som uten tvil er forsteina trolljenter.

Møysalsagn 1

-For lenge siden bodde et trollpar som hadde to vakre døtre i Møysalområdet. De to møyene hadde mange friere. En gang de kom ridende, ropte sønnen til Vågakallen på hesten deres, han ville nemlig ha den ene møya til ektemake. I Tysfjord stod sønnen til Stetindkongen, han var ute etter den andre dattera. Men trollfaren til de to møyene ville ikke gifte bort døtrene til noen av disse. For at døtrene ikke skulle lokkes bort når de var ute og rei, laget han en skikkelig ridesal på det høgste fjellet på Hinnøya. Han meislet ut av fjellet en stor sal med plass til begge møyene. De to vakre jentene var tilskuere til dette arbeidet. De fulgte så beigeistret med at de glemte å gjemme seg da sola rann. De to møyene ble til stein, og der står de den dag i dag og beundrer ridesalen faren laget.

(Lødingen historielag)

Utsikt østover fra Møysalen mot Stetindkongens rike i  Tysfjorden. Foto: Brit Grønmyr

En av møyene og Møysalen fra Forkledalen. Foto: Brit Grønmyr

Møysalsagn 2

-Før lenge, lenge sida bodde der en trollgubbe og ei trollkjærring inne i Møysalen.

De hadde to døtre.

Disse trollforeldran va veldig glad i døtrene sine. De va så redd for at de sku komme ut for nåkka gale når de va ute og leka, at de satt bestandig å passa på dem.

Men så va det en dag de hadde vorre ute på Hadselfjorden og feska storsei, de fekk mykje feit og fin sei. Då de kom heim tel Møysalen så kokte de tyve storsei og en heil stamp med lever. D åt så magen holdt på å remne, ja de rapa og fjerta så det hørtes heilt ned til Kalljorda. Du veit, har du spist fersk fisk og lever så blir du så trøyt og størjen. Å det va ikkje fritt for at trollan kjente at middagskvila seig innover aulokkan.

Nu ha det sæ sånn at dettan va seint på vinteren, sånn at om natta så va der flott kjelkeføre i lien ned mot Grønnvatnet. Trolldøtrene hadde breinnanes løst tel å ake der, men foreildran sa de måtte holde sæ i hus mens de sov middagskvil. Kjærringa og gubben låste døra og la nøkkelen under hauputa. Det va ikkje lenge før at de snorka så heile Møysalen derra, ja duren hørtes heilt ned tell Hennesgårdan. Folk her tok det med ro, de truidde at der gikk steinskrea atti Kirktindan og at det va det de hørte.

Døtrene tenkte at nu når foreldran sov så tungt, så kuinne de vel lure sæ ut og ta en tur på det fine kjelkeføret. De lirka fram nøkkelen uinna hauputa og lista sæ ut, tok kjelken og for nedetter lien. Snøspruten sto himmelhøgt, nåkka dala ned borte på Kvitnes, og folk der va overgett at det snya så tett.

Akebakkene til trolldøtrene rundt Møysalen. Foto: Brit Grønmyr

De to møyene forsteina foran inngangen til Møysalen. Foto: Brit Grønmyr

Då de hadde aka så lenge at sola va veintanes så måtte de komme sæ i hus, for du veit at troillan tål ikkje at sola skin på de, for da blir de ju tel stein. Men då de skulle låse sæ inn i Møysalen så fant de ikkje nøkkelen i lomma. Den hadde de møst då de rente på kjelken

Døtrene banka og slo i døra, for å vekke foreldran, men de sov så tungt at det va umulig å få de våken. Plutselig braut sola fram over fjellan aust i Sverige, og då blei troilljenten til de to fjellpikan som står der like under det høyeste fjellet som er på nåkka øy i heile norges land, nemlig Møysalen. Om vinteren er de kledd i den fineste, kvite brudekjole disse møyene, men om sommaren ser du de i glinsanes svart silkekjole.

Snipp, Snapp, Snute, så er eventyret ute

(Asmund Andreassen/Sortland Historielag)