Møysalen Nasjonalpark

Man finner også åpen bjørkeskog med blåbær og blokkebær i rikt monn for den som har et sankerhjerte. At vi er et stykke mot nord vises ved at det som er regna som fjellarter lenger sør, som molte, kvann og lirypa, kan finnes helt i fjæresteinene.

I Vesterålen går alle storbregnene under betegnelsen «blom», og blomliene kan være en utfordring om man ikke har en sti å følge. Men plutselig er man over tregrensa og kan vandre i en mosaikk av lyngmarker og snøleier, myrer og små og store vann. Stein er det også rikelig av både over og under tregrensa, og terrenget bærer preg av ustabilt fjell og mangfoldige større og mindre ras gjennom tidene.

Øksfjorden har lenge vært et kjerneområde for elgen på Hinnøya, og man finner godt med elg i alle fjordene rundt Møysalen. Om man er ute på vandring eller i båt i noen av fjordene i verneområdene en sen ettermiddag eller tidlig morgen er det gode sjanser for å få sett beitende dyr i de grønneste glennene i liene.

Oteren regnes som en sårbar art nasjonalt, men lokalt her i og rundt verneområdene er bestanden god. Den bruker de fleste strendene langs sjø og nærliggende vassdrag, men kan være vanskelig å få øye på.